Folkets interesser avgjør jo i stor grad hva som sendes på tv, så det sier kanskje litt om i hvilken retning det norske samfunn utvikler seg? Ikke nok med at vi knapt har kontroll over vårt eget privatliv – nå vil vi også skaffe oss full oversikt over hvordan alle de andre har det, hvem de ligger med, hvem de hater og hvor mye de tjener. Hva skal vi ellers prate om når vi møtes på byen? Noen kaller det sladder – jeg kaller det folkets mat.

Kort oppsummert; vi fatter ikke interesse for noe dersom det ikke gir oss noen (!) å snakke om. Og det er særlig en ting jeg finner svært interessant; de ivrigste ryktekasterne har ikke selvinnsikt nok til å forstå at dersom de på neste café-besøk bruker tid på å sladre om seg selv i stedet for andre, vil de få nok underholdning til å holde skravleplappra i gang lengre enn Anna Anka vil elske seg selv. : D

PEACE OUT!

- Bloggens overordnede.

Uansett, MYE har skjedd siden sist jeg tok tastaturet fatt og brukte pc’en til noe annet en skolearbeid og facebook; jeg har fått kjæreste, hatt tusenogtredve innleveringer, lest ut ei bok, drukket alvorlige store mengder te, blitt sekretær i elevrådet ved skolen, sunget mye, begynt å strikke lue (hahahahha), prøvd å komme meg i seng tidligere om kveldene (..), og blitt lokal MOT-ambassadør for Levanger. Godt og blandet – med andre ord, alt er som før.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev dette innlegget. Gjorde det sikkert i et forsøk på å lure meg selv til å tro at dette er starten på en ny og bedre blogg-hverdag.. La oss håpe at jeg greier å lure meg selv godt nok!

Jeg beundrer deg virkelig hvis du faktisk leser bloggen min enda. Sært, men kult!

- Nattaklem fra Julie “bloggdronning” Olsen..

Okei, det var godt å skrive igjen, jeg kjenner jeg savner det. Dessuten synes jeg ordforrådet holder seg på et relativt greit nivå, tatt i betraktning at jeg snart skriver i søvne. På tide å si god natt, og forberede seg på nok en dag med hard jobbing. Jaja.. man kommer ingen vei med å sutre over det man må gjennom uansett, så jeg kan like gjerne snu om på humøret – NÅ! :- D

God natt, søte du som fortsatt følger med ; ¤

Anyways, det er godt å være på plass på Inderøya igjen! Tilbake til hybelhverdagen; telle hybelkaniner under senga (som for øvrig har en tendens til å formere seg i en helvetes fart), “lage” microbølgeovnmiddag, rense dusj-sluken og banke edderkopper og småkryp selv, samt vaske skittenkoppene på badet grunnet mangel på kjøkkenvask og oppvaskmaskin(<3)! Bedre blir det ikke. Be jealous!

Jeg har ikke tenkt å slutte å blogge, jeg bare gjør deg oppmerksom på at jeg kanskje ikke blogger hver dag. Men så snart jeg ser mitt snitt til å skrive, så gjør jeg det! Inntil videre får du kose deg med tidligere innlegg, eller rett og slett bare finne et annet tidsfordriv. Jeg vet av mange, det er bare å ta kontakt for tips. Jeg er verdensmester i tidsfordriv-ing. Sådet!

Hei så lenge ; ¤

- Julie

3 timers kjøretur oppover og 3 timers kjøretur nedover for kun EN kveld sammen med dem – det sier vel sitt..?

Meen det som var aller mest spontant med hele den turen var at jeg klarte å hekte med meg Amalie også: “Hei! Jeg skal til Bindaln nå, bli med oppover?” Amalie: “.. kødder du?” Jeg: “Nei. Kom på Gråmyra, så plukker vi deg opp der. FLOTTERS!” Slik ble det til at Amalie min kjære fikk et innsyn i mitt paradis av herlige folk og nydelig natur. Bussturen oppover til Bindaln var en fresh opplevelse i seg selv; vi stoppa på Steinkjer for å spise pizza, og hele fotballaget delte på å betale – og spanderte på frøken Sulten 1 og 2. Verdens snilleste fotballag! Videre på ferden nordover overvar vi utallige intellektuelle samtaler, og en god del visdomsord og kloke utsagn dominerte store deler av tilværelsen (slik det som regel blir når man omgås bindalingene)..

Da vi omsider var framme i Bindaln dro vi til Jon Helge sammen med Simon og David. Det var en av de koseligste kveldene jeg har hatt på lenge, og all kjøringen tur/retur var absolutt verdt det! Jeg forsto virkelig hvorfor jeg er så glad i dem som jeg er; de er utrolig omgjengelige, og har en enorm godhet som de gjerne deler – både i situasjoner man trenger det veldig, og i stunder man bare trenger noen å være sammen med.

Oppholdet vårt fikk dessuten en heerlig slutt; Bindal spilte kamp mot Beitstad på hjemmebane og vant 3-2! Ahh, lenge siden jeg har sett så sure trøndere på en fotballbane, hihi. Seieren var velfortjent, og kampen var det en ren fornøyelse å være vitne til. STOLT AV DERE!

Takk for ei super helg, folkens!

Klem,

Julie

Sister Hazel - Your Winter

Grey ceiling on the earth

It’s lasted for a while

Take my thoughts for what they’re worth

I’ve been acting like a child

Your opinion, what is that?

A different point of view

What else, what else can I do?

I said I’m sorry, yeah, I’m sorry

I said I’m sorry, but what for?

If I hurt you then I hate myself

I don’t want to hate myself,

I don’t want to hurt you

Why do you choose your pain?

If you only knew

How much I love you

I won’t be your winter

I won’t be anyone’s excuse to cry

We can be forgiven

I will be here

Old picture on the shelf

It’s been there for a while

A frozen image of ourselves

We were acting like a child

Innocent and in a trance

A dance that lasted for a while

Read my eyes just like a diary

Oh remember, please remember

Well I’m not a beggar, but what’s more

Baby, if I hurt you then I hate myself

I don’t want to hate myself,

I don’t want to hurt you

Why do you choose your pain?

If only you knew

How much I love you

Men selv om vi lever i tidens regi, er vi skuespillere i vårt eget teaterstykke, og vi har muligheten til å påvirke hverdagen vår i mye større grad enn det vi tror vi er i stand til. Og da kommer jeg til poenget mitt; det er opplevelsen av tiden vi skal sette ord på, ikke tiden i seg selv. En dag som jeg opplever som treig, kan for en annen føles som en sykkeltur i nedoverbakke og medvind – opplevelsen vår er forskjellig. Måten vi takler tiden på er imidlertid ganske lik; ofter vender vi fokusen mot det som allerede har skjedd, og det som skal skje – når vi kjeder oss har vi lett for å søke gjennom hukommelsen etter minner og tanker om alt vi burde gjort (og ikke gjort), mens vi i en stressende tilstand ganske enkelt ikke klarer å tenke på annet en det som venter oss om 5 minutter, 3 dager eller et halvt år. Og ofte kan faktorene blande seg, og vi utsetter oss selv for forstyrrende tilbakeblikk og krevende framtidsplanlegging på samme tid. Det er da vi behøver å bli mer oppmerksomme, og den eneste måten å bli oppmerksom på er å leve i “nuet” og godta at det er den tilværelsen som er av størst betydning. Det er hva vi velger å gjøre her og nå som definerer hvem vi er.

Når vi lever i presens kan vi leke med tiden; vi kan dvele ved fortidens gjerninger, ugjorte såvel som gjennomførte, eller vi kan la være å bry oss med det som er uforanderlig og kun fokusere på det vi har en viss innflytelse på; framtiden vår. Jeg tror imidlertid det er viktig at vi ikke forhaster oss med å bli ferdig med studiene, flytte hjemmefra eller på noen som helst annen måte ønsker oss fram i tid. Framtiden møter oss før eller senere uansett. Så, ta vare på alle de små øyeblikkene som gjør hverdagen din både herlig og rotete, og lev livet som du vil – og gjør det før nåtid blir fortid.

- Julie

PS.: Hvis du virkelig tok deg tid til å lese absolutt alt dette, vil jeg takke for at du gadd :- )

Makan til treig blogger skal man vel igrunn lete lenge etter. Jaja.. Jeg kom hjem fra London den 4. august, og glemte helt å blogge oppi alt styret med hjemkomsten og ompakkingen til Bindalstur den 6. .. Men, nå har jeg altså tatt tastaturet fatt igjen!

Til deg som måtte lure; bilder og referat fra Londonturen kommer engang etter skolestart! Må bare få samlet bildene fra alle kameraene våre først.. Bedre sent enn aldri da?

Som et liite plaster på det eventuelle såret kan jeg annonsere at jeg har hatt en utrolig fin kveld i kveld (som folk med normal døgnrytme vil kalle “i gårkveld”)! Ola, Johannes og Sondre fra klassen kom på besøk for å jamme :-D sjukt digg! Hørselssansen fikk god stimuli vil jeg så absolutt påstå; vi tok for oss alt fra John Mayer til Celine Dion, samt noen improviserte innslag innimellom. Ooog en hel del av noe jeg vil kalle musikalsk tullball. Men fy flate, så gøy! Vi lagde taco også, og det i seg selv ble jo en minneverdig opplevelse; 4 gærninger på ett kjøkken kan ikke bli annet enn supert vel?!

Jeg kjenner hvor stolt jeg er av å ha så flinke og flotte klassekamerater. De har talenter uten like, og når de samtidig er i besittelse av herlige personlige egenskaper og en enorm dose god humor, så er det ikke til å unngå å bli gla i dem! De er av typen som gjør de tunge dagene mer overkommelige, og som veit å gi ros, komplimenter og smil når det trengs som mest. Det som møtte meg da de kom ut av bilen var tre gledesfylte “Hei!” etterfulgt av tre go’klemmer som minte meg på hvorfor jeg gleder meg til å begynne på skolen igjen. Så.. Ola, Johannes og Sondre; Takk for en kanonbra kveld – dere er fantastiske!

Klem,

Julie

Men, som bortimot alle reiseklare nordmenn har jeg pakket med sommerens mest nødvendige verktøy; antibac! Hadde igrunn ikke trodd at apoteket hadde noe som helst igjen, derfor ble jeg hysterisk glad da jeg så det stå i hyllen! Lykkerusen fikk meg til å kjøpe 40 desinfiserende vaskeservietter og 150 ml desinfeksjonssprit, samt en mengde annet småtteri jeg bare muligens får bruk for. Jeg endte opp med å bruke 375,- på apoteket den dagen. Hurra for meg som egentlig skulle spare massemasse penger til turen. Men, bedre føre var enn etter snar sier nå jeg!

Jeg håper på å våkne seint imorgen, så jeg slipper å løpe opp og ned trappene og rive meg i håret av utålmodighet i flere timer før mamma kjører meg til Tove. Hos Tove skal vi pakke kofferten vår og være surrete, slik alle andre småjenter pleier å være i forkant av noe spennende. Etter vi har gjort det, drar vi til Værnes og møter Torun og Elise-Margrete der. Jeg har en sterk intuisjon som forteller meg at vi kommer til å sjekke inn iallfall 3 timer før boardingtid bare for å kunne sitte et sted og drikke cappucino, kaffe eller te mens vi pludrer litt om turen vi har foran oss. Yesyes.

Som du sikkert har skjønt, gleder jeg meg veldig! Jeg kommer ikke til å bruke tiden i London foran en pc-skjerm, så blogging blir det ikke noe av før jeg kommer hjem igjen. Ikke det at jeg tror noen lider av den grunn :- D anyways, vi blogges om 5-6 dager. HEI SÅ LENGE!

Kyss og klem i massevis,

Julie

Jeg er ganske sikker på at du kjenner til håndarbeidshobbyen makramé; diverse smykker og armbånd av hamptråd, hyssing og andre tråder har vært populært ganske lenge nå. Min interesse for å begynne å lage det kom som lyn fra klar himmel i fjorhøst. Så, jeg prøvde meg på det. Og det skulle vise seg å være lurt; nå har jeg hele tiden noe å gjøre inne når været ikke akkurat roper gåtur og piknik!

 På bildet øverst på siden ser du et armbånd jeg har laget. Jeg brukte hamptråd, og fulgte den klassiske firkantknute-metoden. Det er denne knutemetoden jeg har brukt mest. I tillegg kan man bruke firkantknute-metoden med en liten variasjon for å få spiraleffekt, slik jeg har gjort med det du ser på bildet til høyre.

I tillegg til den klassiske firkantknuten, finnes det mange flere måter å lage knuter på, som for eksempel vekslende knute (se bildet lenger ned på siden). Det er selvfølgelig mulig å kombinere flere knutemetoder i ett og samme produkt, hvis man ønsker variasjon. Ettersom det å bruke én metode fort kan bli kjedelig og ensformig, lønner det seg å lære flere. Det har jeg fått erfart etter et halvt år med bare flat og vridd firkantknute. Så, jeg søkte på youtube (som for øvrig har vært en god venn gjennom hele læreprosessen) og fant en rekke alternative knutemetoder og tips. Jeg skjønner ikke en døyt av det heftet jeg fikk med fra hobbybutikken, derfor må jeg ty til alternative metoder. Og da vil jeg si videoene på youtube stiller sterkt som hjelpere!

Og til deg som tviler på din egen læreevne: når jeg er i stand til å tilegne meg slik kunnskap, så kan jammen alle få det til. Tro meg.

Hvis det er noe du lurer på er det bare å ta kontakt, så skal jeg svare etter beste evne :- ) jeg henviser imidlertid til nettsidene under, som synes å ha en litt større kompetanse i faget enn det jeg har.

Have fun – be creative!

Video:

–> spilleliste med svært informative videoer.

Annet: 

–> litt bakgrunnsstoff om makramé, samt tre grunnleggende instruksjonspunkter.

–> 6 hovedpunkter med informasjon om for-, under- og etterarbeid.