Noen må ha misforstått. Ett eller annet sted på veien har det gått galt. Da Farmen kom som reality-show på Tv2 høsten 2001, var det en serie med mening i – noe annerledes, et friskt konsept som innebar at deltakerne måtte ha en viss kompetanse innen kroppslig arbeid, kunnskap om gårdsarbeid og evnen til å være løsningsorientert! Dette var tydeligvis ikke nok for det norske folk – vi ville ha mer; flere intriger, mer baksnakking, heftigere episoder og større fokus på personlige forhold. KJÆRE FOLK: DET FINS ANDRE PROGRAM SKAPT FOR DERES SYKE BEHOV. De heter Paradise Hotel og Big Brother.
Folkets interesser avgjør jo i stor grad hva som sendes på tv, så det sier kanskje litt om i hvilken retning det norske samfunn utvikler seg? Ikke nok med at vi knapt har kontroll over vårt eget privatliv – nå vil vi også skaffe oss full oversikt over hvordan alle de andre har det, hvem de ligger med, hvem de hater og hvor mye de tjener. Hva skal vi ellers prate om når vi møtes på byen? Noen kaller det sladder – jeg kaller det folkets mat.
Kort oppsummert; vi fatter ikke interesse for noe dersom det ikke gir oss noen (!) å snakke om. Og det er særlig en ting jeg finner svært interessant; de ivrigste ryktekasterne har ikke selvinnsikt nok til å forstå at dersom de på neste café-besøk bruker tid på å sladre om seg selv i stedet for andre, vil de få nok underholdning til å holde skravleplappra i gang lengre enn Anna Anka vil elske seg selv. : D
PEACE OUT!
- Bloggens overordnede.
