Det er ikke tiden som går fort; det er jeg som er lite oppmerksom

august 13, 2009 · Arkivert under Generelt · Tagged Begrensninger, Kjedsomhet, Stress, Tid, Tilværelse

Jeg har alltid undret meg over uttrykket “oi, så fort tiden går!”.. Kan man egentlig si noe om hvor fort tiden går? Er det mulig å definere begrepet tid i det hele tatt? Jeg har enda ikke klart å komme fram til en fornuftig konstatering av hva tid egentlig er. Det eneste jeg vet er at den er der, og at alt vi foretar oss er i regi av den. Enten vi er bevisst det eller ikke, så styres vi av tidens makt til enhver tid (ironisk nok). Så, når vi da klager over hvordan “tiden flyr fra oss”, eller at “dagene går tregt”, glemmer vi fort at de eneste begrensningene vi har, er de begrensningene vi tillegger oss selv. Vi har det med å stresse og skylde på at vi har dårlig tid, og ofte sutrer vi ofte over at vi ønsker tiden skulle gå fortere fordi vi kjeder oss.

Men selv om vi lever i tidens regi, er vi skuespillere i vårt eget teaterstykke, og vi har muligheten til å påvirke hverdagen vår i mye større grad enn det vi tror vi er i stand til. Og da kommer jeg til poenget mitt; det er opplevelsen av tiden vi skal sette ord på, ikke tiden i seg selv. En dag som jeg opplever som treig, kan for en annen føles som en sykkeltur i nedoverbakke og medvind – opplevelsen vår er forskjellig. Måten vi takler tiden på er imidlertid ganske lik; ofter vender vi fokusen mot det som allerede har skjedd, og det som skal skje – når vi kjeder oss har vi lett for å søke gjennom hukommelsen etter minner og tanker om alt vi burde gjort (og ikke gjort), mens vi i en stressende tilstand ganske enkelt ikke klarer å tenke på annet en det som venter oss om 5 minutter, 3 dager eller et halvt år. Og ofte kan faktorene blande seg, og vi utsetter oss selv for forstyrrende tilbakeblikk og krevende framtidsplanlegging på samme tid. Det er da vi behøver å bli mer oppmerksomme, og den eneste måten å bli oppmerksom på er å leve i “nuet” og godta at det er den tilværelsen som er av størst betydning. Det er hva vi velger å gjøre her og nå som definerer hvem vi er.

Når vi lever i presens kan vi leke med tiden; vi kan dvele ved fortidens gjerninger, ugjorte såvel som gjennomførte, eller vi kan la være å bry oss med det som er uforanderlig og kun fokusere på det vi har en viss innflytelse på; framtiden vår. Jeg tror imidlertid det er viktig at vi ikke forhaster oss med å bli ferdig med studiene, flytte hjemmefra eller på noen som helst annen måte ønsker oss fram i tid. Framtiden møter oss før eller senere uansett. Så, ta vare på alle de små øyeblikkene som gjør hverdagen din både herlig og rotete, og lev livet som du vil – og gjør det før nåtid blir fortid.

- Julie

PS.: Hvis du virkelig tok deg tid til å lese absolutt alt dette, vil jeg takke for at du gadd :- )